Om Solfrid

GØY Å SE DEG HER

Jeg er Solfrid Bøhler

Noen vil beskrive meg som mamma, kone, datanerd eller speiderleder. Men jeg er mye mer enn det. Akkurat som du er.

Jeg skriver om det jeg synes er gøy og viktig. Om bål, om å komme deg ut på korte turer når kroppen krangler, om kortreist friluftsliv og teknologi. Om å se muligheter i det som er kjipt, å utfordre seg selv, om å feire livet og alt som er gøy og bra og hyggelig.

Jeg skriver her for å fortelle hvor vilt kult og gøy jeg synes det er, å løpe ut i skogen og kjenne skogen snakke til meg. Å dele med deg hvor herlig det er å våkne opp med himlen som tak og rim i håret. Hvor mye energi det gir, og hvor innmari digg jeg synes det er å stirre inn i flammene fra bålet. Jeg drømmer om å kunne leve av å lage bål. 

Jeg har hengt rundt på Internett fra jeg var ungdom, på slutten av forrige årtusen. Liker å leke, synger selv om jeg ikke kan og hater grillpølser.

Min historie

Når jeg ikke henger på internett er jeg helst ute.

Da jeg var barn, var naturen et sted for trygghet og tilhørighet. Et sted jeg kunne være hele meg. Jeg fant min flokk i speideren og har sovet utallige netter ute. Jeg har også mye erfaring med å ta med andre, både barn, ungdom og voksne, på tur.

Gleden og tryggheten i naturen var noe av det viktigste jeg tok med meg ut i voksenlivet. Men da jeg i 30 åra ble alvorlig syk, og var delvis sengeliggende i flere år, ble det i en lang periode vanskelig å komme seg ut i naturen.

Da jeg fikk en utpeis hjemme, kjente jeg virkelig på hvor viktig leirbålet er for meg, og hvor mye jeg hadde savnet det. Det å samles ved flammene og sitte sammen, både i dype samtaler og det å synge sammen, å grille marshmallows og lage mat på bålet. Og samtidig gir det å stirre inn i flammene fra bålet en egen ro og tilhørighet til verden.

Utepeisen ble et vendepunkt. Jeg fant tilbake til friluftslivet, og kommer meg ut i skogen igjen. Jeg har funnet teknikker og hjelpemidler som gjør at jeg nå lever et liv som er mindre begrenset og med mye større livskvalitet enn tidligere.

Selvfølgelig kjenner jeg tidvis på sorg over det som kunne vært. Likevel er det som har vært viktigst for meg, å akseptere at livet er som det er og at det er mitt valg å gjøre det beste ut av det. Å glede meg over det som fungerer, over det jeg faktisk får til. Å feire den gradvise bedringen jeg har opplevd de siste årene. Jeg er ikke den jeg engang var, men jeg er stadig full av entusiasme og pågangsmot. Jeg elsker fortsatt å være ute, selv om turene ikke alltid er de lengste.

Jeg kommer meg ut på korte turer. For jeg vet at det viktigste er å komme meg ut, ikke hvor lang ut jeg går. Så noen dager er det fortsatt utepeisen som er den aller beste bålplassen for meg.

Barndomsdrøm

Da jeg gikk i barnehagen ble jeg spurt hva jeg ville bli da jeg ble stor. De fleste jentene svarte frisør, sykepleier eller lærer.

Jeg svarte: "Datafriik" sånn som pappa.

Så Walk the talk... og etter studier i informatikk har jeg vært både konsulent, leder, rådgiver og prosjektleder.

Som ung Javautvikler var jeg med og programmerte en av de første løsningene for salg av forsikring på nett, en tjeneste vi tar som en selvfølge i dag.

Jeg har hatt ansvar for systemdrift, strategiarbeid og prossesledelse i inn og utland. Var en periode på IBMs hovedkontor i New York, og laget strategi for elæring og universiteter. Jeg har og vært systemsjef for Husdyrkontrollen, et dataregister som tilsvarer folkeregisteret for kuer.

I flere roller har jeg hatt hovedansvar for noe av det jeg synes er mest gøy - utskifting av eldre kjernesystemer med nye løsninger. Sist hos KFUK-KFUM speiderne.

Jeg elsker å jobbe med endringsprosesser, og hjelpe organisasjoner og folk til bedre løsninger - som fungerer for de som faktisk skal bruke dem.

Og, ja selvfølgelig har jeg  programmert lyspærene hjemme. Alle sammen 💡