Jeg er mye ute i naturen, gjerne bare rundt her jeg bor. Går noen korte minutter så er jeg midt i en liten skog. Og selv om den ikke er så stor, er den stor nok for meg. Jeg kjenner i kroppen hvordan det å gå inn den får pulsen til å senke seg, og naturen, hvor trær og planter vokser, gir meg en følelse av å være en del av en større helhet. Jeg er meg, men jeg er også en del av naturen. 

Nærskogen min er under 2 kilometer lang og heller ikke noe bredere, så på alle måter en liten skog. Store bilveier stenger den på alle kanter. Men den er tilgjengelig, og den er nærme her jeg bor. Sånn at jeg lett kan bruke den. Den har også mange fine utsiktspunkt, som gir meg følelsen av å stå i en mye større skog. For jeg kan se både Oslofjorden og enda lenger forbi Oslo og innover i landet. Utsikten gir en dyp følelse i magen, av å høre til, når jeg står sånn og ser utover. 

Og selv om skogen min er liten, har den både trær, fugler og rådyr. Og jeg har hørt rykter om at det finnes en elg der, dypest inne. Men den har jeg aldri sett. Rådyra derimot, de ser jeg ganske ofte. Men tror de er mer i hagen min, enn i naturen. De er så glade i blomster, og sluker som regel tulipanene mine før de springer ut. Og alt jeg står igjen med er korte avklipte grønne stubber av tulipanblader. 

I denne nærskogen min, med alle dyra, fuglene, insektene og trærne. Der følger jeg et tre, et tre som fortsatt er grått og nakent, men snart skjer det noe. Derfor er det ekstra viktig for meg å komme dit ofte nå, nå på våren hvor ting endrer seg ofte, og jeg kan se hva som skjer, dag for dag. Jeg tar bilder av det og jeg besøker det minst en gang i uka sånn at jeg får med meg hele den fantastiske forvandlinger, som skjer når trærne igjen får grønne blader, og endrer totalt utseende på noen korte våruker.

Å følge med og observere treet gir tilhørighet til naturen og til livet vi er en del av

Hva med å finne ditt eget tre å følge?

Følg nyhetsbrevet mitt ⬇️ for flere betraktninger fra naturen og få barnåler rett i innboksen!