Eventyret om e-postene som aldri kom frem

Det var en gang en prinsesse som het Johanne, og hun hadde brukt syv lange og syv brede år på å bygge sitt rike av kunnskap og kurs. Hun sendte ut e-poster så vakre at de burde ha danset rett inn i alles innbokser.

Hun hadde samlet gode kunder, laget kloke produkter og skrev e-poster så varme og vennlige at selv kalde innbokser smeltet. Hver uke sendte hun dem ut – en hel flokk av e-poster som fløy avgårde med bud om kurs og kloke ord.

Men en dag begynte det å skje noe rart. Det kom ikke svar. Ingen meldte seg på. Ingen åpnet e-posten, og det ble helt stille i hele kongeriket.

«Merkelig,» sa Johanne og stirret på sin digitale postfugl. «Jeg har jo sendt e-posten, akkurat som før?»

Det hun ikke visste, var at e-postene ble stoppet på veien. For nå var det strengere voktere der ute – portvakter som het Microsoft, Gmail og Yahoo. Og disse vokterne gransket hver e-post med skarpe blikk og strenge regler:

«Hvem har sendt deg? Har du med deg bevis? Er du ekte?»

Men e-postene til Johanne hadde verken segl eller stempel. Ingen SPF. Ingen DKIM. Ingen DMARC. De var nakne og hjelpeløse, og ble kastet i det store, sorte hullet der all uønsket post forsvinner.

Prinsesse Johanne ble rådvill, og selv hennes beste rådgivere ante ikke hva de skulle gjøre.

Først ble det sendt bud etter en liten smarting som påsto han kunne fikse alt – men det eneste han klarte, var å sende e-postene i loop. Så kom det en techbro, stor i kjeften og høy på seg selv, men så upresis at han snakket hull i hodet på hele hoffet.

Det ble søkt i det vide og det brede etter hjelp.

Og da, ut av intet, dukket Nettfrid opp.

Ingen visste helt hvor hun kom fra, bare at hun hadde temmet teknisk trollskap i årevis.

Med tastatur som sverd og tålmodighet som skjold reiste hun fra kongerike til kongerike og ryddet opp i rot, spam og digitalt spetakkel. Der andre ga opp, tryllet hun frem løsninger som fikk selv de mest sta e-poster til å lystre.

Johanne fant frem en e-post som hun hadde sendt – en som pleide å forsvinne i det svarte hullet – og ba Nettfrid kaste sitt kloke blikk på den.

Nettfrid nikket sakte og sa:

«Denne e-posten bærer ikke tegn på hvem den er fra. Den er mistenkelig for vokterne, og det er ikke rart de slipper den ned i mørket. Uten autentisering kan ingen stole på at det virkelig er du som har sendt den.»

Så tok Nettfrid frem sitt magiske verktøybelte:
DNS, SPF, DKIM og DMARC.

Hun tryllet med tekststrenger, la inn usynlige bevis og låste domenet til prinsessens hånd. Hun arbeidet stille, men stødig – som alle ekte helter gjør.

Og vips!
E-postene begynte å komme frem igjen.

Folk i hele kongeriket begynte å svare, melde seg på kurs, og handle med glede.

Og så levde Johanne og e-postene hennes lykkelig alle sine dager – godt autentiserte og trygt levert, takket være god hjelp fra Nettfrid.

SNIPP SNAP SNUTE så var eventyret ute.

Fra i 5. mai stiller Outlook og Hotmail strengere krav til deg som sender e-post til mange, og legger seg på Linje med Yahoo og Google.

Så om du ikke har dette i fag, og du ikke vil ende opp som prinsesse Johanne er det lurt å få satt opp DMARC, DKIM og SPF på mailtjenesten din først som sist.

Les mer fra Microsoft her